Anmeldelse: Den klassiske musikkbloggen
Trond Erikson | desember 25, 2020
Bratsjens eminente klang
scroll
Bratsjens eminente klang
Første norske anmeldelsen av Correspondances fra Aftenpostens Maren Ørstavik
Les anmeldelsen her:
www.aftenposten.no
Krutt! Vi var fra oss av begeistring da Eivind Holtsmark og Oslo-filharmonien framførte Walton’s bratsj-konsert i april 2016 (se vår omtale). Den unge solisten har allerede markert seg i fremste rekke av bratsj-solister i dag. Han spiller med krutt i fingrene! Vi ble sterkt imponert over såvel hans innlevelse som hans tekniske virtuositet.
William Walton er kanskje i ettertid mest kjent for sin musikk til patriotiske filmer fra 1940-tallet, særlig om The Battle of Brittain i verdenskrigens begynnelse. Hans bratsj-konsert fra 1929 er noe langt annet, den ble ble i sin tid urframført med ingen ringere enn Paul Hindemith som solist. Den er siden da blitt et standardverk for bratsj som solistinstrument.
Walton: Konsert for bratsj og orkester (1929), Sinding: Suite im alten Stil (i arrangement for bratsj og orkester av Nils Thore Røsth) (1889), Eivind Ringstad Holtsmark – bratsj, Oslo-filharmonien, dir.: Joshua Weilerstein (Walton) og Arvid Engegård (Sinding), Lawo LWC 1133
Sindings suite i ‘gammel stil’ er et av hans mest spilte verk. Opprinnelig er det skrevet for fiolin men er her arrangert for bratsj og transponert noe ned. Særlig likte vi den fyldige tonen i annen-satsen.
Eivind Ringstad Holtsmark gir oss med denne skiva praktfull musikk i et spill som er nesten overjordisk. Overraskende er det hvordan Sindings suite er gitt et nytt ansikt med de få grepene som er gjort. Både i Walton og Sinding imponerer han med sin tydelighet og klare spill.
Det er bare å legge merke til den unge Eivind Holtsmark Ringstad (f. 1994) først som sist. Her er hans platedebut – men den fantastiske konserten til William Walton (1902-1983) og Christian Sindings (1856-1941) «Suite i gammel stil» op.10. Og det som slår undertegnede er hans modne spill – det lover godt for en fremtid i det musikalske rampelyset.
Plata innledes med William Waltons Bratsjkonsert, som han skrev i 1929. Denne konserten – som i sin tid ble urframført av Paul Hindemith (1895-1963), er blitt et referanseverk for dette instrumentet – og kan på mange måter sies å ha bragt bratsjen frem i lyset.
Ringstad formidler denne konserten med en usedvanlig varme og en blendende teknikk. Hans klangskapende er bent ut herlig og han løser de tekniske utfordringene Walton har skapt i konserten på fortreffelig vis.
Christian Sindings «Suite i gammel stil» op.10 er opprinnelig skrevet for fiolin i tonearten a-moll. Men her har Nils Thore Røsth, som forøvrig er fiolinist i operaorkesteret i Oslo, skrevet den om for bratsj – og da har suiten også fått en ny toneart – d-moll. Og arrangementet kler suiten, og den kler instrumentet som Ringstad trakterer. Her snakker vi om et verk som storheter som Jascha Heifetz og Fritz Kreisler tok med seg over alt hvor de spilte.
Og selvsagt kan dette verket passe den unge bratsjisten. Hans spill er sprudlende og innovativt. Klangfargene rister Ringstad ut av bue og fiolinkropp – og med ekte musikalsk lidenskap formidles denne suiten på en nydelig måte.
Godt spill av det ledsagende Oslo filharmoniske orkester er også noe som gir denne innspillingen et godt kvalitetsstempel.
Om undertegnede kunne hatt ett lite ønske i forbindelse med denne platen – så var det aldri så lite ekstranummer!
WILLIAM WALTON / CHRISTIAN SINDING: Musikk for bratsj og orkester
Eivind Holtsmark Ringstad, bratsj
Oslo Filharmoniske orkester
Dirigenter: Joshua Weilerstein (Walton) – Arvid Engegård (Sinding)
LAWO Classics LWC 1133 (2017)
Spilletid: 41.26